Angst og allergi
Å leve med en kronisk sykdom som astma og allergi vil alltid være en belastning for den enkelte. Det krever tilrettelegging og mestring av symptomer, og innebærer psykososiale ofre som kan senke livskvaliteten for den som er rammet
Skrevet av psykologspesialist Hege Prestby Andersen.
Kan vi skille mellom kropp og sinn?
Psykosomatikk er betegnelsen på det feltet der kropp og sinn sammen bidrar til sykdom og uttrykket for sykdom. Det betyr ikke at sykdommen har et psykologisk utgangspunkt alene, men at psykiske forhold, følelser og opplevelser bidrar til sykdomsforløpet og opplevelsen av det.
Dette gjelder selvfølgelig de fleste sykdommer. I vår tidsalder snakker vi ikke lenger om psyke og soma, det vil kropp og sinn, som to atskilte enheter, men heller om hvordan de gjensidig påvirker hverandre i et uatskillelig samspill.
Noen sykdommer er imidlertid mer relatert til stress enn andre, som mage- og tarmlidelser, astma og allergi. Astma og allergi har begge klare biokjemiske og fysisk immunologiske fundamenter, men forverringer og anfall har for eksempel vist seg også å være nært knyttet sammen med psykisk stress. Vi finner også høyere nivåer av angst og depresjon hos mennesker som lever med astma og allergier sammenlignet med normalbefolkningen. Både immunologiske betennelsesprosesser og psykologiske mekanismer kan spille inn på det å leve med en livsbegrensende tilstand.
Hva er angst?
Angst er en av de vanligste psykiske lidelsene sammen med depresjoner. Angst rammer grovt anslått ti prosent av befolkningen til enhver tid. Det er vanlig å skille mellom frykt og angst: Frykt føler du i møtet med en reell fare og er en hensiktsmessig respons, mens betegnelsen angst først brukes klinisk av leger og psykologer dersom en identifiserbar fare ikke er til stede eller reaksjonen er ute av proporsjon. Et vanlig diagnostisk kriterium er at angsten skal føre til at personen sosialt eller i jobb hindres eller får nedsatt funksjon.
Hvorfor kan allergi gi angst?
Å leve med en kronisk sykdom som astma og allergi vil alltid være en belastning for den enkelte. Det krever tilrettelegging og mestring av symptomer, og innebærer psykososiale ofre som kan senke livskvaliteten for den som er rammet. Allergi og astma skiller seg også fra de fleste andre mer langsomme og forutsigbare kroniske sykdommene ved å ha et svingende forløp med raske og uventede forverringer. Mange opplever at verden blir svært utrygg, og at livet fortoner seg som en evig årsaksjakt: Hva var det jeg reagerte på nå? Noen opplever også å føle seg maktesløse og forvirret, da det kan virke som en umulig og komplisert oppgave å få oversikt over hva som gjør symptomene verre, spesielt i starten.
Systemiske allergiske reaksjoner på for eksempel peanøtter kan i tillegg bli fatale, selv om det er sjelden. Frykt for en videre systemisk reaksjon kan lede til signifikant angst og redusert livsglede.
Følelser som frykt, redsel, håpløshet og hjelpeløshet er vanlig i møte med ukontrollerbare og uforutsigbare hendelser, som et alvorlige allergianfall eller allergisk sjokk. Noen mennesker opplever at angst kan utvikle seg etter skremmende opplevelser i forbindelse med å miste kontrollen over sin egen kropp. Ubehagelige symptomer som tilsnøring i halsen, pusteproblemer, hjertebank, skjelvinger, besvimelse, akutt diaré og magesmerter er med på å skape redsel for nye situasjoner. Slike reaksjoner kan føre til en sterk hjelpesøkende eller trygghetssøkende atferd, og kan gjøre at den som er rammet får hemninger og trekker seg tilbake i det sosiale liv, for eksempel ved å begrense restaurantbesøk eller middager og kos hos venner og familie.
Unge mennesker kan spesielt kjenne på negative følelser i forhold til det å være annerledes. De kan skjemmes over å måtte spørre om menyer på en restaurant, å måtte lese alle pakningsvedlegg og lister over ingredienser nøye eller å oppleve vanskeligheter ved stadig å måtte opplyse og fortelle om hva de ikke tåler. Mange synes det er ukomfortabelt med fokus på seg selv og sykdommen, blant annet i barnebursdager eller på besøk hos venner. Noen kan også oppleve det som ubehagelig eller pinlig at den de besøker har strevd med å lage noe annerledes enn det de andre får, som «de tåler», og kjenne på følelsen av å skape bryderi.
Hvorfor er ungdom med eksem spesielt utsatt?
Mange barn, ungdommer og foreldre til barn med eksem rapporterer at plagen står i en særstilling når det gjelder ubehagelige symptomer knyttet til psykisk helse. Eksem er vondt, og kløen kan forstyrre både nattesøvnen og konsentrasjonen på skole. Det kan igjen gjøre eksemet verre og skape skorper, og det hele blir en ond sirkel der den med eksem klør mer og må ta enda flere hensyn i forhold til vask, klær og andre ting.
Eksem er også mest rapportert i forbindelse med psykiske plager fordi særlig tenåringer opplever vansker i forhold til utseende og selvbilde. De frykter å bli avvist og tør ikke ha kroppskontakt med andre. Forskning viser også at psykiatriske diagnoser er overrepresentert blant førskolebarn med alvorlig eksem. Blant annet ser vi tilknytningsforstyrrelser og ulike typer reguleringsforstyrrelser.
Hva kan vi gjøre for å begrense angsten?
Det er viktig å skille mellom allergisk sjokk for eksempel forårsaket av vepsestikk, alvorlig nøtteallergi eller annet, og ulike overfølsomheter og intoleranser i forhold til matvarer. Overfølsomhet og intoleranse gir ubehagelige symptomer, men er aldri farlig.
Allergisk sjokk er på den andre siden ofte en skremmende opplevelse der den rammede bør handle raskt, men er svært sjelden dødelig. Det er viktig å ha gått igjennom og kanskje også øvd seg på å håndtere et slikt sjokk, som å mestre egne reaksjoner, ringe etter hjelp, sette adrenalinsprøyte og andre tiltak. Denne listen kan gås igjennom med fastlege eller lege som følger opp allergien.
Hvordan er det å være foreldre til en med allergi?
Foreldre kan også oppleve intens frykt og redsel i forbindelse med å ha barn med allergier og intoleranser. Matvareallergi er ofte en langvarig tilstand som krever konstant årvåkenhet hos omsorgspersoner for å unngå eksponering for matvarer og potensielle livstruende og ubehagelige symptomer. En voksende litteratur beskriver hvordan disse foreldrene får lavere livskvalitet med angst og bekymring.
Mange foreldre opplever at det å overlevere ansvaret til andre er vanskelig. De kan slite med katastrofetanker og traumatiske følelser knyttet til tidligere episoder der barnet har fått et allergisk sjokk. Når barna tas hånd om av barnevakt eller sendes til barnehage, skole eller fritidsaktiviteter, kan separasjonen føre til smertefull engstelse for mange. I noen tilfeller kan det også føre til helseangst, spiseforstyrrelser med overdrevent fokus på sunnhet eller spesielle dietter uten vitenskapelig støtte. Dette kan i et psykologisk perspektiv sees på som en måte å gjenvinne kontrollen over en uforutsigbar situasjon.
Det er en naturlig mekanisme hos mennesker å forsøke å finne mening og sammenheng i situasjoner som er vanskelig å forstå. Som helsepersonell eller omsorgsgiver er det derfor viktig å balansere dette: Å hjelpe både den som er rammet og vedkommendes foreldre med å regulere om kosten så den tar hensyn til stadfestede allergier og intoleranser uten å legge om unødvendig mye både for barnet og familien.
Kunnskap om allergi og kosthold fra skolerte kilder er viktig, da det finnes en verden av informasjon og råd på nettet. Helsepersonellets oppgave er sammen med den enkelte og foreldre å hjelpe til med å balansere mellom sikkerhetstiltak og overbeskyttelse.