Det er rundt 230.000 nordmenn som har diabetes i dag, og det blir stadig flere. Det regnes at cirka 28.000 av disse har diabetes type 1, mens rundt 200.000 er diagnostisert med diabetes type 2. I tillegg finnes det også et stort antall mennesker som har diabetes type 2 uten å vite om det. 

Ifølge Diabetesforbundet kan diabetes deles inn i fem forskjellige sykdommer; diabetes type 1, diabetes type 2, MODY, LADA og svangerskapsdiabetes. Og felles for dem alle er at blodsukkeret svinger og man må regulere det selv. Dette gjøres blant annet ved hjelp av medisiner, men kosthold og fysisk aktivitet er også viktige faktorer for blodsukkerregulering.

Kostholdet er viktig for god blodsukkerregulering
For å leve et godt liv med sin diabetes er det alfa og omega med god blodsukkerkontroll. Dette gjelder for alle typer diabetes. Går du over lang tid med en dårlig regulert diabetes og høye blodsukkerverdier øker det risikoen for en rekke senkomplikasjoner. Dette kan for eksempel være blindhet, nyreskader, nerveskader, hjerteinfarkt og hjerneslag. Har du i tillegg høyt blodtrykk og er overvektig vil risikoen for slike skader øke enda mer.

Å regulere blodsukkeret er det du selv som må ta det daglige ansvaret for, og dette kan være svært utfordrende siden blodsukkeret påvirkes av mange faktorer; som for eksempel stress, sykdom, temperatur, fysisk aktivitet og kosthold.

Flere av disse faktorene kan man ikke kontrollere, derfor er det lurt å tak i de faktorene man faktisk kan gjøre noe med; nemlig kostholdet og fysisk aktivitet.  

Et kosthold med lavt innhold av raske karbohydrater, og økt fysisk aktivitet vil ofte føre til betydelig fall i blodsukkernivået. Et sunt kosthold er også godt for vekta. Er man overvektig kan det være til god hjelp å gå ned i vekt, da dette både vil gi bedre regulering av blodsukkeret og minske risikoen for senkomplikasjoner. Derfor anbefales det at personer med diabetes har en kost i tråd med Helsedirektoratets kostråd. 

Dette er de ulike typene diabetes:

Diabetes type 1
Dette er en autoimmun sykdom som ofte oppstår i barneårene eller tidlig ungdom. Type 1 er også kalt insulinavhengig diabetes, fordi man produserer lite eller ikke noe insulin. Alle med diabetes type 1 er derfor avhengig av å tilføre kroppen insulin i form av injeksjoner eller insulinpumpe.

Selv om overvekt ikke er noen utløsende årsak til diabetes type 1, er livsstilen viktig også ved denne varianten. Fysisk aktivitet og et sunt kosthold er å anbefale.

Diabetes type 2 
Dette er den mest utbredte formen for diabetes. For å utvikle diabetes type 2 må man være arvelig disponert, men overvekt og mangel på fysisk aktivitet er de viktigste triggerfaktorene. Derfor kalles type 2 ofte ofte for livsstilsdiabetes. Ved diabetes type 2 produserer kroppen fortsatt insulin selv, men produksjonen er ikke god nok, eller kroppen klarer ikke å utnytte insulinet godt nok.

Sykdommen kan til en viss grad reguleres og behandles med vekttap, fysisk aktivitet og kosthold, men for de fleste vil også medikamentell behandling bli nødvendig. 

LADA (Latent Autoimmune Diabetes of Adults)
Dette er en form for diabetes type 1 som kan bruke år på utvikle seg, og i starten forveksles den lett med diabetes type 2. Sykdommen kan på norsk oversettes til skjult autoimmun voksendiabetes, men kalles ofte for diabetes type 1,5. 

Ved LADA har man ikke behov for insulinbehandling i begynnelsen slik de med «klassisk» diabetes type 1 har, og man begynner ofte ikke med insulinbehandling før mellom tre og tolv måneder etter at diabetesen er blitt oppdaget. 

Hva som er den beste behandlingen er stadig under diskusjon. Per i dag er det er det sannsynligvis Metformin som er den beste medisinen å begynne med, og denne benyttes også ved diabetes type 2. En omlegging av livsstil er også et godt sted å starte.

MODY (Maturity-Onset Diabetes of the Young)
MODY er først og fremst arvelig og debuterer ofte i ungdomsårene. Denne varianten utgjør 2–3 prosent av alle diabetestilfeller, og skyldes en feil (mutasjon) i ett enkelt gen, og kalles derfor monogen diabetes. De som har denne typen har evnen til å produsere store mengder insulin, men har en defekt glukosesensor i de insulinproduserende cellene, slik at de ikke slipper riktige mengder insulin ut i blodet ved behov.

MODY kan enten behandles med kost og blodsukkersenkende tabletter eller med insulin.

Svangerskapsdiabetes
Denne typen diabetes kan ramme kvinner som ikke har diabetes, og vanligvis går svangerskapsdiabetes bort etter at barnet er født. Når man er gravid må mors produksjon av insulin økes for at blodsukkeret skal holde seg på et normalt nivå. Når graviditetshormoner og vektøkning blokkerer kroppens evne til å bruke insulin riktig, så kan svangerskapsdiabetes oppstå. Det betyr at sukkernivået i blodet er høyere enn normalt. Ved avsluttet svangerskap vil insulinbehov og blodsukker vanligvis normalisere seg.

Kilder: Lev med diabetes, Diabetesforbundet, Norsk Helseinformatikk.