Kostholdsrådene på AlleTilbords er ment som en veiledning til hvordan vi bør spise. AlleTilbords følger Helsedirektoratets retningslinjer. Disse kostholdsrådene er generelle og kan på ingen måte erstatte legens råd. Alle har individuelle behov, så kostholdsrådene her er ikke noen fasit som gjelder for alle.

De generelle kostholdsrådene kan brukes som utgangspunkt for et godt og sunt kosthold. Men hvis du er overvektig/undervektig, har psykiske lidelser eller metabolsk syndrom, som inkluderer forandringer som høyt blodtrykk, høye insulinverdier, overvekt og høye kolesterolverdier, så er det viktig at du også rådfører deg med legen din.

Kostholdet ditt bør alltid tilpasses deg, din alder og ditt behov for energi, samt eventuelle sykdommer, allergier og andre spesielle forhold. Med andre ord gir disse rådene rom for fleksibilitet, og du kan fint spise for eksempel lavkarbo eller vegetarisk og fortsatt holde deg innenfor Helsedirektoratets anbefalinger. Men hvis du har spesielle behov, så må du henvende deg til fastlegen din for veiledning.


Store individuelle forskjeller

Det som fungerer for noen, fungerer kanskje ikke for andre. Derfor må kostholdet tilpasses den enkelte. Det er viktig at alle med diabetes får profesjonell og kvalitetssikret kostveiledning, enten individuelt eller i grupper.

Kostholdsrådene til Helsemyndighetene tar utgangspunkt i kunnskapen og forskningen som finnes på området i dag. Men for mennesker med diabetes må det også tas spesielle hensyn til andre faktorer, som for eksempel blodsukker, vekt og blodlipidprofil. 

Det er individuelle forskjeller for hvordan kostholdet bør settes sammen, og du må derfor velge det kostholdet som er best for deg, gjerne i samarbeid med helsepersonell. 

Matallergi og matoverfølsomhet

Så mange som én av fire nordmenn mener de reagerer på enkelte matvarer. Studier viser riktignok at forekomsten av matallergi og intoleranse er lavere.

Det å fjerne matvarer fra kosten kan være svært utfordrende både sosialt sett og med hensyn til ernæring. Det er derfor viktig at en diagnose stilles på faglig grunnlag.

Ved matallergi vil kroppens immunforsvar aktiveres mot proteinene fra maten den opplever som «farlige» inntrengere. Selv små spormengder av maten som ikke tåles kan være nok til å utløse en allergisk reaksjon. Reaksjonene kommer vanligvis raskt etter inntaket og kan i noen tilfeller være svært alvorlige.

Ved andre typer matoverfølsomhet er ikke immunsystemet involvert på samme måte, men symptomene som oppstår kan likne en allergisk reaksjon. De kommer litt langsommere, er mindre alvorlige og er avhengige av mengde mat som er spist.

Hva kan du gjøre?

Kartlegging av matoverfølsomhet er en omstendelig prosess. Ingen klinisk test kan alene påvise overfølsomhet mot mat. Arbeidet krever tett samarbeid mellom pasient/foresatte og legen.
Kliniske ernæringsfysiologer har spesialkompetanse på kostbehandling ved sykdom og kan hjelpe til å sette sammen et kosthold som er næringsmessig fullverdig. Ta kontakt med fastlege for å få en henvisning. 


Kilder:
Norsk Helseinformatikk (NHI.no) -  Helsedirektoratet