Faktaark NAAF, oppdatert av klinisk ernæringsfysiolog Kristin Melen.

Hva er allergi mot kumelk?

Ved kumelkallergi overreagerer kroppens immunsystem på melkeproteiner enten ved å produsere allergiantistoffer (IgE) eller ved å aktivere betennelser. Vi kan også se en kombinasjon av disse. Hver gang du spiser mat som inneholder melkeproteiner, vil immunsystemet reagere allergisk ved å skille ut blant annet histamin, eller sette i gang en betennelsesreaksjon. Histamin skilles ut flere steder i kroppen og gir symptomer som diaré, oppkast og magesmerter eller hudplager som elveblest og eksem. 

I kumelk finnes over 25 ulike proteiner som kan gi reaksjoner hos melkeallergikere. Noen er allergiske kun mot én av dem, mens de fleste har allergi overfor flere. Melk fra andre pattedyr som geit, hest og bøffel inneholder mange av de samme proteinene, slik at de aller fleste melkeallergikere må holde seg borte fra melk fra alle pattedyr. Det finnes likevel unntak hvor allergikere kan tåle melk fra andre pattedyr enn ku. 

Et barn kan i utgangspunktet ikke bli allergisk mot morsmelk, men hvis moren bruker kumelk i sitt eget kosthold, kan proteiner fra kumelken overføres til barnet via morsmelken. På den måten kan barnet sensibiliseres og få plager. 

Hvem får allergi mot kumelk?

Melkeallergi er den vanligste allergien blant små barn fordi kumelk er en matvare som ofte introduseres tidlig i spedbarnets kosthold. Omkring én til tre prosent av norske småbarn mellom null og tre år har denne allergien. Barna utvikler raskt toleranse, og noen er kvitt allergien allerede etter et halvt år. Etter fylte to år etter rundt 75 prosent av melkeallergikerne kvitt allergien, og 90 prosent etter fylte fire. 

Det finnes ikke tall på hvor mange unge og voksne som har melkeallergi, men det antas å være godt under én prosent av befolkningen.

Hvilke reaksjoner gir allergien?

Det er individuelt hvilke symptomer som oppstår ved melkeallergi. For noen kan symptomene være lette og ufarlige, mens andre kan få en kraftig allergisk reaksjon selv av små mengder melk. Plager fra mage- og tarmsystemet er ganske vanlige. Kløe i munn og hals, hovne slimhinner og pustebesvær ikke er fullt så vanlig, men forekommer, særlig hos små barn. Oppbluss av eksem og elveblest i hud er vanligst hos små barn.

Hvordan settes diagnosen?

For å fastslå om en person har melkeallergi, vurderer legen pasientens sykehistorie og tar både en blodprøve for å se på allergiantistoffer og en prikktest. For å bekrefte mistanken om allergi, bør i tillegg melk utelates fra pasientens kost i en periode, for deretter å innføres igjen. 

Hos barn som har vært uten melk en tid på grunn av mistanke om melkeallergi, bør det foretas en kontrollert provokasjon med kumelk for å vurdere om allergien er blitt borte.

I hvilke matvarer finnes melkeprotein?

Fordi melk inngår i mange ferdigretter og industrilagede matprodukter, må familier med melkeallergi ofte lage mye mat fra bunnen. Det er også viktig å lese ingredienslisten grundig når du handler mat. Ord som forteller at melkeprotein er en del av produktet, kan være crème fraiche, fløte, is, kasein, kaseinat, kesam, margarin, myse, mysepulver, ost, ostepulver, rømme, smør, yoghurt og yoghurtpulver. 

Merk deg at kakaosmør har ikke noe med vanlig smør å gjøre, og trygt kan brukes. 

Hva kan en melkeallergiker spise?

Drikke
Små barn bør ha en melkeerstatning som er spesialtilpasset allergikere fram til barnet veier ti-tolv kilo. Gjerne også til etter vinteren barnet er blitt tre år og i enkelte tilfeller lengre, med mindre barnet har begynt å tåle melk og bruker minst tre melkeporsjoner per dag. Én porsjon tilsvarer en yoghurt, to-tre skiver gulost eller 1,5 desiliter melk.

Aktuelle melkeerstatninger er Nutramigen eller Althéra. Rundt ti prosent av barn med melkeallergi tåler ikke disse, og må bruke Neocate eller Alfaré, Pepticate eller Nutramigen AA. Sistnevnte spesialløsninger er ofte bare nødvendig i rundt to måneder, til tarmen har bedret seg, før barnet igjen kan få Nutramigen eller Althéra. Melkeerstatning fås på blå resept til barn under ti år, og hentes på apotek. 

Det er ønskelig å komme opp i mellom tolv og 18 måleskjeer morsmelkerstatning per dag i tillegg til annen mat. Introduser den gjerne tidlig og gradvis, ved seks måneders alder og senest før barnet er ett år. Det gjør det lettere for barnet å akseptere melkeerstatningen. Hvis det er vanskelig å få barnet til å godta den, kan du blande inn en fjerdedel av den nye melkeerstatningen i tre fjerdedeler av den gamle eller morsmelk, og øke mengden av den nye gradvis. Du kan også starte med å blande melkeerstatningen i grøt eller fruktpuré før den gis som drikke. Ved å blande med noe søtt, kamufleres smaken godt. Et tips er å tilsette en halv teskje sukker for hver desiliter melkeerstatning, eller blande i solbærsirup, O’boy eller annet. Bruk god tid og forsøk flere ganger. Melkeerstatningene lukter og smaker spesielt i voksnes ganer, men barn har ikke samme preferanser som voksne og klarer lettere å venne seg til smaken hvis vi som foreldre er positive. 

Tabellen under sammenlikner innholdet av næringsstoffer i melk, melkefrie morsmelkerstatninger og melkeerstatninger. Det er lett å se at næringen i Nutramigen og Althéra er rikere enn i rismelk, havremelk og soyamelk. Det er derfor vi vil at småbarn skal drikke morsmelkerstatning framfor plantebaserte erstatninger. 

Ungdom og voksne kan derimot godt bruke melkelignende drikker som risdrikk, havredrikk og soyamelk. Et tips er å tilsette sjokoladepulver i plantemelk for å få smaken av sjokolademelk. 

Vær oppmerksom på at risdrikk frarådes for barn under seks år på grunn av innholdet av uorganisk arsen. Arsen er et grunnstoff som finnes naturlig i alle bergarter og i sjøvann, men kan gi flere former for kreft.

Når det gjelder drikke generelt, anbefaler vi å finne alternativer til saft og brus for å unngå for høyt inntak av sukker. Vann er den beste tørstedrikk, og det eneste som bør drikkes mellom måltidene. 

Næringsstoffer i melk, melkefrie morsmelkerstatninger og melkeerstatninger:
100 mlKilokalorier (Kcal)Protein (g)Fett (g)Kalsium (mg)Næringstoffer
Nutramigen 2681,72,88830 andre
Althéra651,73,44130 andre
Rismelk (m kalsium)470,11,013 (120)
Havremelk (m kalsium)45 (35-46)1,01,5(120)
Soyamelk (m kalsium)35-503,72,4(120)
Lettmelk463,31,515712 andre

 

Kornprodukter
Det er ikke vanskelig å finne brød uten melk, smør eller margarin, men det er få varianter av melkefri barnegrøt. Gode eksempler er Nestlé Sinlac spesialgrøt, barnegrøt fra Helios og enkelte fra produsentene Holle og Hipp. Det finnes også alternativer i Sverige, hvis det er aktuelt å handle der. Tilsett da vann og melkeerstatning i grøten.

Frokostblandinger eller havregrøt kan brukes som alternativ til brød. Til barn under ett år anbefaler vi å gi ett til to grøtmåltider hver dag, beriket med jern. Soyayoghurt med korn kan også brukes en gang i blant, men begrens inntaket av soya i barnets første leveår. Ellers er polarbrød melkefritt, og de fleste knekkebrød utenom havreknekkebrød er melkefrie. En rekke kjeks fås også uten melk. 

Margarin
Det finnes flere typer melkefri margarin, som Soft Flora Spesial uten melk og soya og Melange uten melk. Ekte majones er også melkefri og kan brukes dersom egg tåles. 

Husk at melkefri kost er mager. Det er derfor viktig å bruke margarin på brødskivene til små barn, og eventuelt mer fett i middagen. 

Pålegg
Kaviarmix og kjøttpålegg som servelat, leverpostei, kalverull og tunge kan inneholde melk. Under ser du noen forslag på melkefrie pålegg.

Kjøttpålegg:
leverpostei (Gildes Go & Mager og Stabburets Lettere Leverpostei)
kokt skinke
hamburgerrygg
kalkunpålegg
bogskinke på boks
salt bankekjøtt
lettrøkt bogskinke
fårepølse
Gildes serie Go & Mager, som servelat og falukorv

Fiskepålegg:
tunfisk med majones og eventuelt karri
makrell i tomat eller olje
sardiner 
torskerogn
Svolværpostei, Lofotpostei og Jædersylte
kaviar

Andre pålegg:
egg
soyaoster som Tofutti
smørepålegg fra Streich og Tartex 
de fleste majonessalater
peanøttsmør
Sunda
melkefritt sjokoladepålegg
bananskiver
avokado
tomat og agurk

Syltetøy og honning kan brukes av og til som avveksling. Du kan også lage smørepålegg av oppkuttede middagsrester, eller kjøtt- og fiskepålegg blandet med melkefritt margarin eller majones.

Matlaging
Melkeerstatning fra apoteket kan brukes i de fleste retter til barn, men skal tilsettes til slutt for å unngå koking. Avhengig av hvilken rett det er, kan du ellers bruke alternativer som eplemost, vann og ris-, soya-, kokos- eller havremelk, men husk at risdrikk frarådes barn under seks år på grunn av innhold av arsen. Mange synes en halvblanding av rismelk eller havremelk og soyamelk fungerer bra i mat. 

Middagsmat
Et godt balansert middagsmåltid bør bestå av en tredjedel kjøtt, en tredjedel ris, poteter eller pasta, en tredjedel grønnsaker og rundt en barneskje fett, som margarin eller olje. 

Alt rent kjøtt er trygt å spise for en melkeallergiker. Det kan være kjøttdeig eller karbonadedeig, koteletter eller stek av svin, okse, kalv og lam og fugl som kylling, høns og kalkun. Alle produktene i Gildes serie Go ´og Mager er dessuten melkefrie.

Vær oppmerksom på at supper, stuinger og sauser som oftest inneholder melk. Det samme gjør mange blandingsprodukter av fisk, men enkelte slag fiskekarbonader og fiskepinner er frie for melk. Du kan også bruke steketorsk og seibiff. Sjekk gjerne om den lokale fiskehandleren tilbyr melkefrie fiskekaker, -puddinger eller -boller på bestilling. Noen butikker selger også fiskefarse, så du kan lage fiskekaker selv. Merk deg at hermetisk torskerogn kan inneholde melk. 

Lomper er som regel melkefrie, og potetmos kan lages uten melk. De fleste tomatsauser er trygge, og det finnes enkelte posesauser du kan brukes. Vær oppmerksom på at krydder kan inneholde ostepulver.

Alternativer til ost på pizza kan være potetgull eller maischips, potetmospulver, hvit saus eller cashewnøtter most i foodprosessor med gjærpulver. Du kan også lage innbakt pizza uten ost. 

Festmat og godteri
I bakst kan du erstatte melk med vann eller juice, mens fett kan byttes ut med melkefri margarin, delfiafett eller kokosmelk. Gjærbakst kan gjerne bakes med vann og melkefri margarin eller olje. Sjokoladekake kan lages med juice eller melkeerstatning, da kakaoen vil kamuflere smaken på erstatningen.

Alternativer til iskrem kan være saftis eller is laget av havre fra Oatly, soya fra Tofuline eller ris fra Rys. Du kan også lage iskrem selv, ved å piske Odens Erlet fløteerstatning eller annen melkefri krem, blande med eggedosis og smaksette med vaniljesukker eller noe annet du liker.

Forslag på melkefritt godteri er nøtter, rosiner, seigmenn, popkorn og potetgull, men vær oppmerksom på at potetgull kan være tilsatt melk. Når det gjelder sjokolade, er det melkefrie typer å få kjøpt, og de fleste mørke sjokolader er uten melk. 

Andre trygge produkter du kan bruke i dessert, er Freias vaniljekrempulver, 
O’boy og melkefri Nesquick, dessuten marsipanlokk og marsipanpynt.

Karameller og sjokoladeprodukter inneholder ofte melk. Det kan også drops gjøre.


Andre meieriprodukter
Hverken ost, margarin, smør, yoghurt, fløte, iskrem eller rømme kan brukes, men det finnes erstatninger laget uten melk, både i form av margarin, ulike oster, fløte og rømme. De vanligste erstatningsproduktene er basert på soya, havre, ris, solsikke og andre råvarer fra plante.

Hvilke ernæringsmessige konsekvenser får allergien?

Melk bidrar med en fjerdedel av proteinbehovet og to tredjedeler av kalsiuminntaket til små barn. Den bidrar også med vitamin D og B, spesielt B2, kalt riboflavin, og B12, dessuten mineralene jod, fosfor og sink. Når melk unngås er det derfor ofte nødvendig å ta kalsiumtilskudd. Melk og melkeprodukter er vår største kilde til kalsium, og det er umulig å få i seg den anbefalte mengde uten melk. For å dekke kalsiumbehovet gjennom annen mat, må du for eksempel spise 180 gram spinat, én kilo eller to-tre bunter brokkoli, 100 gram sardiner, 200 gram mandler eller 115 gram sesamfrø med skall.

Anbefalt kalsiuminntak per dag er 600 mg i alderen ett til ti år, og 800 mg over ti år. Avhengig av hvor mye kalsiumrik mat barnet får i seg i et melkefritt kosthold, trenger de fleste barn cirka 250 mg kalsium ekstra per dag, mens de over ti år trenger 500 mg. Vil du finne ut mer presist hvor mye kalsium du eller barnet trenger, kan du ta utgangspunkt i anbefalingen over og trekke fra mengden fått fra morsmelkerstatning og plantemelk med kalsium. Resten kan tas i form av tilskudd.

Generelt bør kostholdet vårt balanseres slik at vi får i oss tilstrekkelig med energi og næringsstoffer. Når melken fjernes fra kosten til små barn, må alternative kilder til fett og proteiner tilsettes.

Hos voksne bidrar melkeprodukter i snitt med 20 prosent av energien, 77 prosent av kalsiumet, 30 prosent av proteininntaket og 25 prosent av fettinntaket i kosten. Ikke bare barn, men også voksne og ammende som må kutte ut melk, må derfor være påpasselig med å få i seg nok energi, protein, fett og kalsium for ikke å gå ned i vekt uønsket eller gå glipp av viktig næring.

En studie har vist at barn som hadde et kosthold uten melk, hadde lavere inntak av energi, fett, proteiner, kalsium, riboflavin og niacin sammenlignet med barn som brukte melk i kostholdet. En studie viste at melkeerstatning bedret kostens kvalitet, men at barna fremdeles fikk mindre riboflavin og kalsium enn anbefalt.

En annen studie har vist at barn med melkeallergi hadde lavere vekt og høyde ved ett-, to og fireårsalder, og ved seks- og tiårsalder. Barna med melkeredusert kosthold hadde lavere inntak av riboflavin, kalsium og protein enn barn som drakk og spiste melk i fri mengde. 
  
Referanser
C Henriksen, Eggesbø, Halvorsen og Botten, Acta pædiatri 89:272-8. 2000.
MB Karlsen, Løken, Mevold, Buesso og Halvorsen. Vestutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkeallergi. Tidsskrift Norsk Lægeforening nr. 22: 2005: 125: 3104-7. 

 

 Trykk her for å se video.