Krydderne er listet opp i alfabetisk rekkefølge:

Anis (Pimpinella anisum) 

  • Allergi: Kan kryssreagere med burot.
  • Allergi ved dyrking: Ikke kjent.
  • Annet: Hudproblemer kan oppstå ved bruk av olje som presses ut av frøene og anvendes i blant annet tannkrem og tyggegummi.

Basilikum (Ocimum basilicum) 

  • Allergi: Kan kryssreagere med bjørk og burot.
  • Annet: I dag er det dyrket frem mange ulike sorter basilikum. Fra frøfirmaer kan man få kjøpt frø av sorter med mange forskjellige smaker, for eksempel kanel-, anis-, sitron-, krydder-, kamfer- og kryddernellik-basilikum.

Dill (Anethum graveolens) 

  • Allergi: Kryssallergi burotpollen og dill er ganske vanlig.
  • Skjermplanten dill er en vanlig brukt kjøkkenurt. Bladene brukes som garnityr på samme måte som persille. Hele blomsterkronen brukes ved nedlegging av agurker. Frøet ble også brukt som krydder.
  • Som medisinplante har dill et godt rykte. Dill er krampestillende, hjelper mot kolikk og er et svakt beroligende middel. Dillavkok hjelper barn å sove, dillpulver skulle hjelpe voksne med søvnproblemer.

Hvitløk (Allium sativum) 

  •  Allergi: Sjelden, men er påvist med hud- og luftveissymptomer. Intoleranse med magesmerter er kjent i forbindelse med hvitløk. Kryssallergi mellom hvitløk og burotpollen er også omtalt. 
  • Hvitløk (egentlig ikke krydderplante, men tas med likevel) er en av de eldste kulturplanter på jorden. Den kommer fra Sentral-Asia, men dyrkes over store deler av verden. Hvitløk spiller en viktig rolle i mange kulturer i medisinsk bruk.

Ingefær (Zingiberis rhizoma) 

  • Allergi ved dyrking: Hudproblemer (dermatitt) er kjent fra yrkesmessig håndtering, men ikke fra hobbydyrking
  • Annen allergi: Sjelden
  • Annet: Ingefær tilhører ingefærfamilien og er en flerårig plante som opprinnelig kommer fra Asia, der den vokser vilt. Det er roten som anvendes, og ingefær brukes både i folkemedisin og matlaging. Ingefær er en aromatisk krydderurt som har en sterk og brennende smak. Krydderet brukes i pepperkaker, i asiatiske retter, til svinekjøtt, og i mange desserter. Ingefær er mer enn et asiatisk krydder, faktisk har ingefær vært brukt som medisinplante i kinesisk folkemedisin i mange hundre år ved blant annet reisesyke, kvalme, diaré, ødemer, magesmerter, revmatisme og tannverk.

Kanel (Cinnamomum zeylandicum) 

  • Allergi: Kryssallergi med bjørk og burot forekommer, men er ikke vanlig.  Astma er beskrevet som yrkessykdom hos arbeidere som puster inn støv fra kanel. Allergisk kontakteksem er beskrevet.
  • Annet: Kaneltreet er et medlem av laurbærfamilien og stammer fra Sri Lanka. Barken er tynn og gulbrun og ruller seg i tette ruller, i motsetning til kassiakanel (fra Cinnamomum cassia og andre cassia-varianter) som er rødbrun og tykkere, og danner mindre tette barkruller.
  • Tusen år senere utnyttet de gamle egypterne kanelens antimikrobielle egenskaper til balsamering, samtidig som kanel ble brukt til røkelse i begravelsesritualer. Romerne adopterte den egyptiske skikken med å brenne kanel ved begravelser, noe som toppet seg da keiser Nero i år 66 e. Kr. brente et helt års forbruk av kanel i begravelsen av sin kone Poppea.
  • Kanel er også en viktig ingrediens i tunge, «orientalske» parfymer. I folkemedisinen er kanel blant annet kjent for sine bakterie- og virushemmende egenskaper. Som krydder benyttes det både i søte og salte retter, for eksempel er kanel en av ingrediensene i Coca-Cola.

Karve (Carum carvi) 

  • Allergi: Kan kryssreagere med burot. 
  • Annet: Viktigste bruk av planten var som krydder, altså som kjøkkenurt. De unge bladene ble om våren brukt til spinat eller suppe (karvekålsuppe), og også i salat. Tørket karvekål ble brukt hele vinteren.
  • Rota brukes på samme måte som pastinakk. Smaken skal være fin og minne om nøtter. I Tyskland ble røttene enkelte steder innsyltet med sukker eller honning. Man tok da unge røtter om våren, vasket dem og skar dem i stykker. Deretter ble de kokt i vann med sukker. Det måtte skummes flittig, og spees med rosenvann for så å kokes inn til en tykk sirup.
  • Frøet er den mest brukte delen av planten. Den ble brukt i mange typer mat. Det vanligste var i pultost og brød. I surkålen er den fremdeles en selvfølge. Vi kan også nevne supper, kjøttretter og teer. Tidligere ble frøet også brukt i desserter, men det er neppe for vår tids ganer. En annen viktig bruk av frøet er i brennevin, som for eksempel akevitt.
  • Karve ble også brukt medisinsk mot ulike plager. Flere kilder er enige om at den brukes mot luft- og kolikksmerter, er magestyrkende og hjelper mot forkjølelse. Det er funnet spor av bruk fra gamle tider, blant annet fra Dypvåg, hvor vi vet at den ble brukt for dette. Folk drakk te av karve, gjerne blandet med fennikel- eller anisfrø som middel mot oppblåst mage.
  • Mange nevner at frøene er gode mot hysteri og melankoli. Det virker oppløftende å tygge karvefrø. Enkelte kilder nevner at karve øker melkemengden hos ammende, hjelper mot mark i magen, mot hodepine og hjelper å fordøye sterk ost. Mot kolikksmerter kunne man ta varmt brød, stikke karvefrø i det og legge det på magen. Hvis man baker brødet med karve og leder dampen fra brødet inn i øret, vil det angivelig hjelpe mot tunghørthet.

Muskatnøtt (Myristica fragrans) 

  • Allergi: Reaksjoner ved dyrking er ikke kjent.  Kryssreagerer med selleri og pollen (burot og eventuelt bjørk). Klinisk allergi er sjelden.
  • Annet: Krydderet fra enten «muskatnøtten» (eg. frø) og frøkappen etter tørking. Anvendt blant annet som afrodisium.

Nellik (Syzygium aromaticum) 

  • Allergi: Matvareallergi forekommer, men er sjelden. 
  • Annet: Nelliktreet er et eviggrønt tre i myrtefamilien.
  • Nellikkrydderet er den uutsprungne blomster knoppen. Nellik er trolig det krydder som har mest duft og aroma av samtlige. Nellik brukes til smakssetting av ketchup, krydderoljer og likører.
  • I vårt kosthold brukes nellik mest i nøkkelost. Nellik er uunnværlig i nedlagt sild f.eks. sursild, i pickles og til gløgg. Nellik er også et utmerket krydder i leverpostei, blodmat, pepperkaker, endel fruktkaker og som en anelse også i fruktsalat. 
  • Av mere moderne bruk, kan det nevnes at nellik er viktig for smaken i Tacokrydder.
  • Hel nellik kan også brukes til å pynte juleskinke og sylteflesk.

Oregano (Origanum vulgare) 

  • Allergi: Kryssallergi mot burotpollen er kjent.
  • Annet: Oregano vokser vilt i Norge og har vært mye brukt der den finnes. Derfor har den også fått flere forskjellige navn. Den kalles i tillegg til oregano og bergmynte for kung, villmynte, kongsgress, villtimian og annet.

Paprika (Capsicum spp.) 

  • Allergi: Kryssallergi mot burotpollen er utbredt. Slimhinnereaksjoner i munn og svelg er vanlige symptomer. Også irritasjonsreaksjoner ved kontakt med paprika som potteplante er nokså vanlig blant allergikere.
  • Annet: Paprika kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika. I dag dyrkes den i stort omfang også i Europa. Navnet paprika er en fellesbetegnelse for de større, milde capsicum-artene vi kjenner. Det finnes mange forskjellige sorter paprika med varierende form, farge, størrelse og smak. Alle typer paprika begynner som grønn, og noen forblir grønne, mens andre skifter farge til rød, gul, orange, hvit eller mørk fiolett. Rød og gul paprika er altså moden grønn paprika.

Persille (Petroselinum crispum) 

  • Allergi: Kryssallergi burotpollen/persille er ikke uvanlig.
  • Annet: En liten persillekvast fjerner hvitløksånde!  
  • Allerede romerne brukte persille som matplante. Bladene er rike på vitaminer, blant annet C-vitamin og mineraler. Roten og spesielt fruktene inneholder derimot sterkt virksomme stoffer som i store doser er helseskadelige. Persillefrukter inneholder mye av stoffet apiol som virker krampeløsende og sterkt vanndrivende. Apiol har dessuten en spesiell sterk virkning på livmora. Ren persilleolje fører i høye doser til abort. Oljen og apiolpreparater blir brukt ved menstruasjonsproblemer og som vanndrivende middel. Brukes ikke under graviditet og ved nyreskader.

Sitronmelisse (Melissa officinalis) 

  • Allergi: Mange allergikere rapporterer om irritasjonsreaksjoner ved nærkontakt med sitronmelisse. Allergifremkallende virkninger er ikke kjent fra litteraturen.
  • Annet: Sitronmelisse har alltid vært brukt for å styrke humøret. Tatt regelmessig mente man at den fremmet et langt liv. Dessuten er den tradisjonelt blitt brukt til å hele sår, lindre hjertebank og roe hjertet. Sitronmelisse er et avslappende og styrkende middel ved angst, mild depresjon, rastløshet, irritabilitet og søvnløshet. Den minsker følelsen av nervøsitet og panikk, og vil ofte berolige et galopperende hjerte. 
  • Sitronmelisse virker mildt beroligende og fremmer fordøyelsen. Virkningen på magetarmkanalen bunner i en krampeløsende og antibakteriell egenskap. Urten egner seg fortreffelig til blanding med andre beroligende planter som humle og vendelrot, og i kombinasjon med andre magemidler som kamille, peppermynte eller karve. Sitronmelissete er ellers god mot feber, forkjølelse og migrene, og urten kan brukes utvortes mot insektstikk, småskrammer og lettere eksem. En annen viktig medisinsk anvendelse av sitronmelisse er til fremkalling av menstruasjon og lindring av menstruasjonssmerter.

Vanilje (Vanilla spp.) 

  • Allergi: Spesifikk matvareallergi mot ekte vanilje eller ekte vaniljesukker (basert på vaniljestang) er ikke kjent, men vanilje inngår ofte som element i matvarer som gir allergi. Varen vaniljesukker er syntetisk fremstilt (cellulosebasert), og kan gi overfølsomhetsreaksjoner som kontakteksem.
  • Annet: Vanilje er et smaksstoff som kommer fra orkidearter med opprinnelse i Mexico. Dyrking for vaniljeproduksjon i dag foregår særlig på Madagaskar.

Naaf.no