Skrevet av Klinisk ernæringsfysiolog Kristin Melen.
Her er noen gode råd:

Sørg for at barnet har en god sittestilling. Se etter at barnet har en 90 graders vinkel i hofter, knær og ankler, og sett gjerne en antisklimatte under barnets rumpe så han eller hun ikke sklir av stolen. Bordplaten skal være mellom navlen og brystet. 

La barnet være med på hele matlagningsprosessen. Ta han eller henne med både i planleggingen av menyen, i matbutikken og på selve tilberedningen. Dette er en god anledning til å lære barnet om ernæring, noe som vil øke sjansen for at han eller hun vil tørre smake på ny mat. Ved å ta på maten, lukte på maten og smake på den, blir barna mer involvert og dermed tryggere. 

Ikke bare lag mat som barnet liker. Han eller hun trenger å se at det finnes annen mat. Forsøk heller å ha én ingrediens du vet barnet liker og vil spise, så han eller hun har en god grunn til å sitte ved bordet. Du kan gjerne ha litt flatbrød eller knekkebrød på bordet ved siden av middagen, sånn at det er noe barnet kan spise seg mett på ved siden av det ukjente. 

Måltidene bør ha en tydelig begynnelse og en tydelig slutt, og barnet skal sitte ved bordet hele tiden. Et måltid bør vare minst et kvarter, men maksimalt tre kvarter for den som spiser langsomt, og et gjennomsnittlig måltid bør vare 20 minutter. Vær oppmerksom på hvordan barnet ditt signaliserer at han eller hun er sulten eller mett.

Prøv å få en god atmosfære rundt måltidene. Unngå ubehagelige temaer, kjefting, mas og stress. Stress øker adrenalinet, noe som igjen vil redusere appetitten. Adrenalin gjør også at magesekken spenner seg, så den blir mindre og raskere mett. Som foreldre bør vi også prøve å ha is i magen og unngå å observere og kommentere alt barnet gjør. Snakk gjerne om maten dere spiser, om hvordan den ser ut, smaker og oppleves i munnen, men i positive termer. Måltidet skal heller ikke dreie seg om barnet alene, de voksne må gjerne snakke sammen om andre ting så barnet får litt fred. 

Unngå straff i forbindelse med måltider. Da vinner barnet – det slipper å spise. Og unngå tvang. Når vi som foreldre lager mat etter alle kunstens regler for å få barnet til å spise, kan det legge så store forventninger på barnets skuldre at han eller hun blir stresset og ikke tør spise. Småspiste barn frykter ofte forventningspress.  

Ha god matrytme, med måltid hver tredje time. Mellom middag og kveldsmat kan det gjerne gå litt kortere tid, da barn har behov for å få i seg rikelig med energi på kvelden for å kunne sove hele den lange natten uten mat. Barn som spiser oftere enn etter to eller to og en halv time, spiser kun for å dempe sulten for så å fortsette leken. Barnet får på den måten liten eller ingen motivasjon for å jobbe med å få i seg mat som er mer krevende å spise. Studier har vist at barn som spiser oftere enn etter to og en halv time får i seg 50 prosent mindre energi enn om de som spiser hver tredje. 

Server alltid den næringsrike maten først. Vi regner med at vi er sultne i cirka 20 minutter før hvert måltid. Hvis vi starter måltidet med noe søtt, kan tiden bli redusert til ti minutter, og matinntaket blir mindre. 
Overdriv god munnmotorikk. Vi biter av med fortennene og fører maten videre til jekslene ved hjelp av tungen. Tunge og kinn holder maten i munnen mens den tygges, før den føres bakerst på tungen for å svelges. Hvis barnet ikke tygger riktig, forsøk å imitere barnets spising for å vise hva han eller hun gjør feil og hva som er riktig. Vis hvor store biter som er passe å ta i munnen. Generelt er det lettere å spise riktig når maten serveres kuttet i staver enn i sirkler og biter.
Spising kommer før gode manerer. Barn lærer gjennom lek, så gjør gjerne maten og måltidet morsomt. Lek med maten – mat kan være en båt eller malerkost, om du vil. Lytt til lydene maten lager, og gi den spennende eller kjente navn hvis det kan hjelpe. Vis likheter mellom kjent mat og ny mat, som farge, form og konsistens, men påpek også forskjellene. Du kan også tilsette noe du vet barnet liker, som ketsjup, pesto, salt, ost, tyttebærsyltetøy eller rømme. Det kan gjøre utrygg mat tryggere og fungere som portåpner for å tørre å smake. 

Oppmuntre barnet til å smake, og tenk at barnet må smake ti-tolv ulike ganger på en matvare før barnet kan si at han eller hun ikke liker det. Dersom situasjonen er vanskelig, innfør én smaksdag per uke, der barnet er forberedt på hva som kommer på tallerkenen og først får knappenålsstore smaksprøver. Dersom du ikke får en negativ matreaksjon, betyr det at du har noe å jobbe videre med og kan øke mengden. Noen barn er overbevist om at de kan lukte og smake med øynene, men øynene har ikke smaksløker. Unngå likevel tvang. 

Unngå ensidig kosthold. Barn som spiser det samme hele tiden, blir lettere lei og kan få et enda snevrere kosthold. Dersom barnet går lei en matvare, utelat den i rundt to uker før du inkluderer den igjen. Unngå å tilby favorittene for ofte, i høyden annenhver dag, og jobb med å forandre fasong, farge, smak og konsistens. Forskjellene skal være så vidt merkbare, og ikke større enn at barnet fremdeles vil spise. Et barn kan synes det er stor forskjell på wiener- og grillpølse, så tilby mat som er nesten det samme som han eller hun liker. Eksponer også  barnet for mat hun eller han vanligvis ikke vil ha, men som serveres til andre ved bordet. Ikke kamufler mat eller lur barnet, og vær forsiktig med å forandre på barnets basismat, som er hovednæringen. 

Tilby mat i passe porsjoner og i passe tempo hvis du mater barnet, og vit hva som er en passe stor bit for akkurat ditt barn. 

Prøv å innføre tallerkenmodellen til alle måltider. Tre ulike matvarer kan være nok. Sett gjerne en proteinkilde som kjøtt, fisk, egg, bønner eller ost sammen med en energikilde som pasta, ris, poteter, tacoskjell, tortillalefser, lomper, pølsebrød eller pitabrød, og tilsett en frukt eller en grønnsak. Målet er at barnet skal klare å spise en håndfull med frukt eller grønt til hvert måltid.

Vær kreativ i matlagingen. Generelt lærer barn raskere å like farsemat, fingermat og panerte retter. Bli derfor god på å lage fingermat, som fiskepinner i pølsebrød og fiskekaker i lompe eller hamburgerbrød. Det er normalt ikke å spise rent kjøtt fram til barnet er fem år. Hvis familien har rene kjøttretter, kan for eksempel påleggsskiver gis til barnet. 

Gi barnet konkrete og positive tilbakemeldinger på det han eller hun klarer. Har barnet forsinket munnmotorikk, bør barnet få spise det han eller hun mestrer for å få nok spisetrening og tilstrekkelig energi. Gi ros for alt barnet klarer, som å ta på maten, lukte på den og smake på den. Hvis ikke barnet mestrer å ha maten på sin egen tallerken, kan du plassere en læretallerken ved siden av, hvor barnet kan legge maten han eller hun ikke klarer å ha på sin egen. Hvis barnet smaker på noe han eller hun ikke kan eller vil svelge, ha klar en kopp eller noe annet barnet kan spytte det ut i. Det er viktig at barnet har denne muligheten, så han eller hun kan føle seg trygg på å smake igjen og svelge annen fremmed mat. 

Unngå mat som belønning. Det øker verdien til belønningsmaten og reduserer verdien til den andre maten. I tillegg lærer barnet å overse metthetsfølelsen sin. Hvis du velger å bruke belønningsmat, bør den i så fall være salt og ikke søt, for å hindre at barnet blir mer sukkeravhengig.
Unngå å omtale mat som bra eller dårlig. Lær heller barnet å spise balansert, både for å dekke næringsbehovet og for å føle seg vel og passe mett. Tenk tallerkenmodell og en liten porsjon søtt til slutt, helst frukt og bær til hverdags. 
Tilby kun vann mellom måltidene. Hvis barnet har behov for mer energi, gi heller energiholdig drikke til maten. Barn trenger cirka tre glass melk per dag, ett til hvert av hovedmåltidene. Melk kan selvfølgelig erstattes av Biola, drikkeyoghurt eller sjokolademelk, dersom du ikke lykkes med annen type.
Vær en positiv, oppmuntrende rollemodell for familie din. Unngå unødvendig dietter. Når barnet ditt ser deg nyte sunn mat og fysisk aktiv, er det mer sannsynlig at barnet vil ta over de samme vanene.