Bringebærmuffins
Hva er egentlig sultfølelse? Når kroppen trenger næring, produserer den hormoner som gir oss sultfølelse. Når vi spiser, reduseres sulthormonene, mens hormoner som gir metthetsfølelse øker.
 
Ifølge indremedisiner og kostholdsekspert, Fedon Lindberg, gir raske karbohydrater som sukker og stivelse, kombinert med lite protein i et måltid, et svingende blodsukker og akutt sultfølelse.

Årsaker til sult

Ifølge Jøran Hjelmesæth, overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, (SSO), Sykehuset Vestfold, er det mye som tyder på at et høyt inntak av fett indirekte øker sultfølelsen. Mye fett gjør deg ikke bare overvektig, men sørger også for at metthetshormonene fungere dårligere.

Det holder ikke alltid å bare se på kostholdet. Det kan også være mange psykologiske årsaker til at man opplever sultfølelse. Stress, depresjon og nedstemthet kan utløse emosjonell spising. Mange kan ha et sug etter mat av følelsesmessige årsaker. Men fortvil ikke! Ifølge pedagog og kognitiv terapeut Rune Andreassen, så kan alle trene seg til å tenke og velge annerledes i de aktuelle situasjonene.

Ta kontroll og fortell hjernen at du er mett! 

Du føler deg mett når magesekken fylles, fordi strekkreseptorer registrerer at magesekken blir strukket. Disse sender signal til hjernen om at det nå ikke trengs mer mat. Spiser du mat med lav GI, som gjør at maten tømmes sakte fra magesekken, så er du naturlig nok lengre mett. Hormonet CCK, som gir et sterkt metthetssignal, frigjøres når du får mat i magen. Fett har stor evne til å frigjøre CKK, så derfor blir du raskt mett hvis du for eksempel spiser mye nøtter og fet fisk.

Spis varm mat

Når vi spiser, produserer leveren varme slik at temperaturen rundt magesekken og tarmen stiger. Dette demper appetitten. Du bli altså mer mett hvis du spiser varm mat, enn om du spiser den kald. For å kontrollere sultfølelsen er det derfor lurt å drikke mer te, kaffe og buljong. Et godt råd er å drikke det før du skal spise!

Jevnt blodsukker

Blodsukkeret betyr mye for appetitten vår. Hvis blodsukkeret ditt synker raskt, signaliserer det fare og kroppen får da beskjed om å spise. Det er derfor viktig å holde et jevnt blodsukker. Antall karbohydrater som finnes i leveren har også mye å si for appetitten. Sultsignalene øker hvis glykogendepotene i leveren synker.

Serotonin – kroppens eget lykkestoff!

Seretonin gjør oss mette, trette og tilfreds. Trening øker seretoninproduksjonen. Sukker er og seretoninvekkende, men insulinutskillelsen den skaper får bare kroppen til å lagre fett, og det lønner seg jo ikke. Det beste for å opprettholde en god og lønnsom seretoninproduksjon, er å spise moderat med trege karbohydrater, mye proteiner og trene.

Hva du spiser, påvirker hva slags metthetsfølelse du får. Ifølge Hjelmesæth gir proteiner mest varig metthetsfølelse, deretter kommer grovt fiber, såkalte «langsomme karbohydrater» og så fett. Alle tre i kombinasjon, gir best effekt på alle prosessene som påvirker sultfølelsen.

Slik takler du sult!

Ifølge Andreassen kan du øve deg på å flytte oppmerksomheten fra lysten på mat og over på noe annet. Prøv å unngå tanker som: «Jeg er fortsatt sulten.» «Jeg tror jeg forsyner meg en gang til» og «jeg har så lyst på dessert.».

Si til deg selv: ”Jeg er ikke sulten, jeg har bare lyst til å spise mer”, ”Jeg er fortsatt sulten, men det gjør ikke noe”, ”Det er ikke farlig å være sulten en liten stund”.

Ta skjeen i egne hender og send metthetsfølelse til hjernen ved å 
spise mat med stort volum, men lite kalorier, spise maten varm, spis moderat med karbohydrater og mye proteiner, vær fysisk aktiv og ikke glem og gjør hyggelige ting som gjør deg glad!

Kilder:
Iform.no - Sukkersug.no - Levmeddiabetes.no - Vektklubb.no